Amnesty – Tortur og Dødsstraffgruppen

Hva vet du egentlig om Jemen?

Dette karrige landet seiler nå opp som et av verdens verste land for flyktninger, ifølge en ny rapport fra flyktninghjelpen. Jemen er et svært ustabilt land hvor staten bare kontrollerer et svært begrenset geografisk område. Det meste av landet er kontrollert av stammer og klaner som mer eller mindre konstant er i krig med hverandre. Dette bidrar til å gjøre Jemen til et av de farligste og mest uforutsigbare land å bo i, i klasse med Somalia og Afghanistan. I tillegg til den kroniske maktrivaliseringen forverres situasjonen av mangelen på vann mange steder, samt hyppig bruk av det narkotiske stoffet khat, som tygges og sakte gir en sløvende virkning.

Politisk er situasjonen svært sensitiv og komplisert. Mange fordrevne har måttet flykte flere ganger, og i løpet av 2009 ble antallet mennesker på flukt i Jemen mer enn doblet, til rundt 175.000. Siden årsskiftet har det steget ytterligere, og var i mars 2010 kommet opp i 250.000, ifølge rapporten. Det er svært dårlig oppslutning om de internasjonale appellene når det gjelder Jemen. FNs høykommissær for flyktninger får svært lite av de midlene de har bedt om, og i mars måtte det for eksempel kuttes i matrasjonene, sier Skretteberg.

Her er de andre glemte flyktningekatastrofene på lista:

2. Etiopia

I Etiopia er mellom 300.000 og 350.000 mennesker på flukt innenfor landets grenser på grunn av konflikter som myndighetene i stor grad benekter at eksisterer. Myndighetenes holdning til problemene har gjort intern flukt til et meget sensitivt tema. Myndighetene hevder at Etiopia så og si bare har internt fordrevne på grunn av naturkatastrofer, men bare i løpt av fjoråret ble mer enn 200.000 mennesker drevet på flukt pga konflikter, ifølge IDMC.

3. India

India har minst en halv million internt fordrevne.  India er godt kjent som «verdens største demokrati», men få vet at landet også har minst en halv million internt fordrevne. Det reelle tallet er sannsynligvis langt høyere. Internt fordrevne i India mottar minimal assistanse og er neglisjert av indiske myndigheter. De internt fordrevne som har søkt tilflukt i byer, er enda mer neglisjert enn dem som befinner seg på landsbygda. Ingen vet hvor mange de er, bare at antallet er betydelig. Myndighetene på sentralt og delstatsnivå anerkjenner ikke at indere er på flukt i eget land, og at de er en gruppe med spesielle behov for beskyttelse og assistanse.

Selv om noen få internasjonale organisasjoner arbeider for de fordrevne, må verdenssamfunnet gjøre mye mer for at de indiske myndighetene skal gi tilgang til flere organisasjoner som har et mandat til å beskytte mennesker på flukt. Regjeringen henviser til prinsippet om nasjonal suverenitet og hevder at det er lokale myndigheters oppgave å gi hjelp til de internt fordrevne. India blir ikke et reelt demokrati før alle, også de internt fordrevne, får de rettighetene som et moderne demokrati skal gi det enkelte individ.

4. Tyrkia

Omtrent én million internt fordrevne i Tyrkia har levd på flukt i mange år, uten å ha tiltrukket seg spesiell oppmerksomhet fra det internasjonale samfunn. Situasjonen for fordrevne kurdere er politisk sensitiv, og det finnes ikke tilstrekkelige finansielle ressurser til å finne varige løsninger for denne gruppen. Ustabil sikkerhetssituasjon i sørøst-Tyrkia, lokale militsgrupper og miner, i tillegg til mangel på ressurser til utvikling, hindrer retur.

5. Den sentralafrikanske republikk

Den humanitære krisen i Den sentralafrikanske republikk har vært neglisjert siden starten på konflikten i 2005. Det er lite informasjon som blir produsert til tross for at det er over 160.000 internt fordrevne i landet. Dette er en økning på mer enn 50 prosent sammenliknet med i fjor. Denne konflikten og situasjonen til de internt fordrevne faller i skyggen av de større fluktsituasjonene i nabolandene Sudan, DRC og Tsjad.  

6. Nigeria

Folk har vært på flukt i Nigeria for kortere eller lengre perioder siden 1999, men dette har vekket liten oppmerksomhet. Flukt er et gjentagende fenomen. I det siste året har mange blitt drevet på flukt både i midtregionen av landet, som har den høyeste konsentrasjonen av etniske minoriteter, og i det oljerike Nigerdeltaet. Informasjon om hvor mange som er på flukt viser bare til dem som er i midlertidige leire, ellers er den svært begrenset. Tall på fordrevne som presenteres i nigerianske medier varierer fra noen hundretusener til over én million. Det finnes ingen systematisk informasjon om det store antallet av fordrevne som har søkt tilflukt i byer og tettsteder.

7. Filippinene

I motsetning til de 1.6 millionene som ble drevet på flukt av tropiske stormer i september og oktober i fjor, er situasjonen til dem som har blitt drevet på flukt av konflikt og brudd på menneskerettigheter fremdeles neglisjert. Også i 2009 hadde Filippinene et av de største antallene nye internt fordrevne, hele 400.000 ble drevet på flukt.

8. Colombia

Trass i at Colombia har det nest største antallet internt fordrevne i verden og at et stort antall colombianere er flyktninger, er det vært liten oppmerksomhet rundt den humanitære krisen i landet. Myndighetene har i mange år tonet ned problemene, og den humanitære situasjonen har blitt vurdert som svært politisk sensitiv. Dette har vanskeliggjort arbeidet, både for nasjonale og internasjonale humanitære aktører. Mellom 3,3 og 5, 5 millioner er drevet på flukt i Colombia.

9. Somalia

I Somalia er minst 1,5 millioner, eller 18 prosent av befolkningen, på flukt i eget land. I tillegg har over en halv million flyktet ut av landet. Sikkerhetssituasjonen og stadige skiftninger i forhold til hvilke væpnede grupper som har territoriell kontroll, gjør at muligheten for å gi assistanse og beskyttelse er svært begrenset. Tilgang til utdanning og helsetjenester for barn på flukt er blant de aller dårligste på verdensbasis. Den vanskelige sikkerhetssituasjonen bidrar også til neglisjering av fluktsituasjonen, da det er vanskelig for hjelpeorganisasjoner å få tilgang til de som trenge hjelp. Til tross for at over halvparten av Somalias befolkning, inkludert dem på flukt, ikke har tilgang til nok mat og andre basisbehov har flere donorer kuttet støtten til humanitære organisasjoner.

10. Irak

Irak har rundt 2,7 millioner internflyktninger. Dette utgjør 10 prosent av landets befolkning og den tredje største gruppen internt fordrevne i verden, bare Sudan og Colombia har flere. I Irak har langt de fleste internt fordrevne søkt tilflukt i urbane områder, mer enn 60 prosent av de internt fordrevne er i Bagdad. Irak er ofte i medias søkelys, men det er ytterst sjeldent vi hører om dem som er på flukt i eget land. Selv om sikkerhetssituasjonen har blitt forbedret siden i fjor, er Irak fremdeles et av verdens farligste land. Derfor er det fremdeles få internasjonale humanitære organisasjoner som er basert i Irak. Selv flere av de store giverlandene neglisjerer de humanitære behovene ved å vurdere Irak som et land i en utviklingshjelpfase, og ikke som et land i humanitær krise.